Fra byen Tripiti, nedenfor Plaka, går det en vei mot den fargerike fiskerhavnen Klima. Følger du denne veien, og tar en liten avstikker, kommer du forbi restene av en gammel bymur, og like nedenfor, under et oliventre, finner du et skilt som forteller historien om funnet av den berømte statuen Venus fra Milo, eller rettere Afrodite fra Milo. Afrodite var jo navnet på den greske kjærlighetsgudinnen, Venus var navnet på den romerske. Det var her hun ble funnet en vårdag i 1820 av en bonde som pløyde på jordet sitt. Bonden varslet straks den franske prokonsulen på Milos, Louis Brest, som rykket ut sammen med to marineoffiserer fra korvetten «l’Estafette», Olivier Voutier og Jules Dumont d'Urville. Korvetten befant seg i havnen på Milos akkurat da. Franskmennene så kunstverkets betydning og kjøpte det av bonden på vegne av den franske ambassaden i Konstantinopel. Men det ble en del forviklinger. Mens franskmennene reiste til Konstantinopel for å varsle ambassadøren, klarte en herre ved navn Nicholas Mourousi å få omgjort handelen slik at statuen kunne fraktes til den kunstinteresserte fyrsten i Konstantinopel i stedet for til Frankrike. Men idet statuen skulle lastes om bord i et tyrkisk skip, greide franskmennene, som akkurat var kommet tilbake fra Konstinopel, å snappe den ut av hendene på det tyrkiske mannskapet. Med god hjelp fra byens fremste borgere fikk de annulert salget til Mourousi. Statuen ble straks lastet om bord på korvetten «l’Estafette», som satte kursen mot Frankrike der den ble plassert i parisermuseet Louvre, hvor den befinner seg den dag i dag. Mourousi var rasende og hevnet seg ved å få byens fremste borgere bøtelagt. Men ikke nok med det, han fikk dem pisket også, en tyrkisk avstraffelsesmetode på den tiden. Milos var fremdeles under osmannernes herredømme.
Det finnes en tro kopi av Venus fra Milo i det arkeologiske museet i Plaka, på Nasjonalmuseet i Oslo og sikkert flere andre steder i verden. Statuen har opprinnelig hatt armer, og hva som er skjedd med dem, er et uløst mysterium. Da statuen ble funnet, var den visstnok uten armer. De lå muligens løst ved siden av statuen under et tykt jordlag. Ifølge d’Urville, en av offiserene på «l’Estafette», skulle begge armene ha vært intakte da statuen ble fraktet fra Milos. «Den venstre hånden var hevet og løftet et eple, mens den venstre holdt i kledningen i hoftehøyde», hevdet han. Uansett hva som er riktig, regnes torsoen som et av verdens mest ikoniske kunstverk, og hele kunstverdenen lot seg begeistre da nyheten om funnet ble kjent. Man trodde først at det var skapt av den berømte bildehuggeren Praxiteles som levde i det fjerde århundret f.Kr., men etter nærmere undersøkelser er man kommet til at kunstverket er utført av den greske skulptøren Alexandros fra Antiokia og fremstilt en gang i årene 130–100 år f.Kr.
Comments