Parikia er en koselig by med fortausrestauranter, kafeer, butikker og billettkontorer på rekke og rad langs gaten ut mot havnen. Innover i byen er det en labyrint av smale gater med små turistbutikker som byr fram varene sine – solbriller, vesker, stråhatter, capser, moteklær, smykker og suvenirer. Bolighusene i nyklassisk stil er kritthvite med dører og vinduskarmer i knallblått. Balkonger henger over gaten, og bougainvilleaer trosser naturlovene og leverer et fargeshow i en knusktørt betonglandskap. Katter ligger og dovner seg i skyggen. Vi går på blankskurte gater der fugingen mellom hver eneste steinhelle er håndmalt i hvitt. Utenfor et bolighus finner vi en ring fra en antikk tempelsøyle som fungerer som et bord, og et annet sted ser vi en marmorbenk som sannsynligvis er et fundament fra en viktig bygning i oldtiden, kanskje en helligdom. Når vi beveger oss oppover i byen, kommer vi til den frankiske borgen fra 1260, som er bygd med rester av et tempel fra det femte århundret f.Kr. til ære for gudinnen Athene. En vandring i Parikia er, som i mange andre kykladiske byer, en vandring både i fortid og nåtid. Hellas på sitt beste med andre ord.
Comments