Manto Mavrogenous sikret seg et navn i historiebøkene etter sin heltemodige innsats i den greske frihetskrigen i 1820-årene. Hun ble født i Trieste i Italia i 1796. Faren var fra Paros og moren fra Mykonos. Familien tilhørte det greske aristokratiet. Manto (hun het egentlig Magdalene) var vakker og velutdannet. La Bella Greca, som noen kalte henne, snakket fransk, italiensk og tyrkisk og kunne også spille piano og gitar. Manto var kosmopolitisk og inspirert av vesteuropeiske verdier og frihetsidealer. I ung alder, og etter at faren var død, flyttet hun til Tinos der hun hadde en søster, senere flyttet hun til Mykonos der moren bosatte seg etter at mannen var død. På denne tiden hadde den greske frihetstanken blitt sådd og funnet grobunn og næring både på fastlandet og øyene. Den hemmelige bevegelsen Filiki Eteria, bedre kjent som Den greske revolusjonen, skulle snart gjøre slutt på 300 års slaveri og undertrykkelse. Mantó ble antent av revolusjonens gnist og valgte å ofre seg for fedreland og frihet med alt hun eide og hele seg, koste hva det koste ville. Det skulle vise seg å bli dyrt.
Når frihetskampen er i gang i 1821, krever hun farsarven. For pengene kjøper hun to skip og sørger for bemanning og bevæpning. For egne midler får hun dessuten utstyrt fire andre skip på Mykonos. Under hennes ledelse klarer grekerne å drive tilbake tyrkiske pirater både fra Mykonos og andre øyer i Egeerhavet. Senere utstyrer hun seks skip til og dessuten et infanteri som kjemper mot tyrkerne i slaget ved Karystos på sørkysten av Evia. La Bella Greca blir fra nå av også husket som «Capetanissa» (Den kvinnelige skipskapteinen).
Manto fortsetter kampen og setter spor etter seg på fastlandet også der hun gir økonomisk støtte til greske styrker som kjemper i fjellpassene på Peloponnes. Uredd tar hun selv del i kampene både på land og sjø. Hun appellerer samtidig til sine medsøstre i Europa for å få dem til å sponse grekernes frigjøringskamp. Der blir hun kjent som den vakre og heltemodige greske kvinnen.
Etter at krigen er over og vunnet, og etter et havarert ekteskap med prins Dimitrios Ypsilantis, som for øvrig ble øverstkommanderende for den greske hæren, flytter Mantó til Paros der noen i familien hennes bor. Men alt hun eide, har gått med til å finansiere krigen. Nå er hun fattig og, utrolig nok, nesten glemt. Da hun, som tidligere frihetskriger, søker staten om pensjon, spør saksbehandleren: «Hva har du gjort for fedrelandet»? Stolt som hun er, svarer Manto: «Ingenting». Manto, som har gitt alt for fedrelandet og bidratt til at Hellas er blitt fritt og selvstendig, får hverken pensjon eller æresbevisninger. Hun dør fattig og forlatt i Paros i 1848 og blir stedt til hvile på kirkegården bak Panagia Ekatontapiliani, der ingen lenger finner graven hennes.
Det er først etter sin død at Manto Mavrogenous har fått den oppreisningen hun fortjener og blitt hedret som en av Hellas’ største frihetskjempere. Hun er blitt et symbol på patriotisme og heroisme og blir nå husket som en av de få kvinnene i verden som har kjempet i militære konflikter i moderne tid, og som har ledet tropper i avgjørende slag. I Hellas er det reist flere statuer av henne, blant annet på Mykonos, og gater og plasser rundt om i landet bærer hennes navn. Hun har prydet pengesedler og mynter, og det er spilt teaterstykker og laget filmer om henne. En av filmene heter «Manto Mavrogenous» der den kjente greske skuespilleren Tzeni Karezi spiller hovedrollen. Det ligger videoer om henne på YouTube, og på Mykonos kan turistene se huset hennes som kalles Kazarma (Casa de Arma – våpenhuset) nede ved sjøkanten, der det også er reist en byste av henne, eller besøke utendørskinoen «Cine Manto Mykonos» inne i byen.
Comments